Oddekalvs sexfikserte kamerabiller
Foto (?) Norges Miljøvernforbund.
Miljøkrigeren tar helt av i personalkonflikt.
Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund har havnet i en bitter strid med en tidligere ansatt, zoologen Åge Simonsen.
Nå har saken fått et lettere absurd preg. Nettavisen meldte tirsdag kveld at Miljøvernforbundet har lagt ut en artikkel på sin hjemmeside hvor Simonsen kobles til en angivelig invasjon av bolverksbiller hos Norges Miljøvernforbund. (Oppdatering: Artikkelen er onsdag fjernet fra hjemmesiden.)
Innpåslitne kamerabiller
Og ikke bare er det billeinvasjon, billene er utstyrt med kamera på hodet. Og ikke bare har de kamera, de er slibrige og frekke:
En av billene ble imidlertid litt i overkant frempå og tok seg en tur innenfor uniformsskjorten til en av våre kvinnelige ansatte. Ettersom dette er å gå over grensen for hva selv tøffe miljøkrigere kan tolerere, ble den frekke billen fanget og lagt under lupen. Dette var det vi fant (se bilde):
Vi kan selvsagt ikke hevde at Simonsen står bak dette noe feige forsøket på spionasje, men finner det mistenkelig, ettersom vi (selv uten doktorgrad i småkryp) er ganske sikre på at det ikke er vanlig for biller å ha kamera på hodet.
Siden Simonsen ikke vil oppgi hvor han befinner seg, mistenkes han for å stå i ledtog med en miljøfientlig DNA-forsker, hvor disse to da har krysset Bolverksbillen med et Sony kamera.
Har varslet sak
Det hører med til historien at Oddekalv har beskyldt Simonsen for sjikane av kvinnelige ansatte, noe denne benekter fullstendig. Simonsen har varslet sak mot Miljøvernforbundet på grunn av oppsigelsen.
Simonsens mener historien om sexbillene grenser mot mobbing, mens Oddekalv sier til Nettavisen at Simonsen må tåle det han kaller en «fagspøk»
Hva synes sponsorene?
Spørsmålet er om spøken morer de mange sponsorene som finansierer Miljøvernforbundets drift, for eksempel byggingen av et nytt skip. Direkte og indirekte dreier det seg for eksempel om folk som Jens Ulltveit-Moe og Trond Mohn.
Hadde jeg eller mitt firma stått på den sponsorlisten, ville jeg vurdert omdømmerisikoen ved å bli assosiert med en organisasjon som blander sexfikserte kamerabiller inn i en personalsak.
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter
Nå må de høye få svi
Hvorfor skal de høye ha det så bra? Her må myndighetene på banen.
Omfordeling fra gunstig stilte grupper til mindre heldige er en grunnfestet del av det norske sosialdemokratiet. Rikingene skal ikke stikke av fra regninga, fastslår finansministeren.
Men en gruppe slipper merkelig billig unna. Jeg tenker selvsagt på de høye.
Urettferdig
Omfattende forskning har vist at det er gunstig å være høy (bortsett fra i trange flyseter).
En fersk studie gjort av Angus Deaton ved Princeton-universitetet og Raksha Arora hos Gallup viser for eksempel at høye mennesker er mer fornøyd med livet.
Effekten gjelder både menn og kvinner, men er størst for menn.
Som det nevnes her har man fra også funnet en klar sammenheng mellom høyde og både inntekt og utdannelse, noe som også har fremkommet i tidligere studier.
De høye har altså høyere utdannelse, de tjener mer, og de er lykkeligere. Finnes det rettferdighet i sånt, da?
Høydeskatt
Dette bør myndighetene gjøre noe med. En egen høydeskatt er et naturlig virkemiddel. Man kan for eksempel ilegge en gitt skatt pr. centimeter kroppshøyde.
Det er mange gode argumenter for en slik høydeskatt.
Den er enkel å administrere. Man trenger bare et målebånd, så har man skatteprosenten klar. Skattetilpasning vil være svært vanskelig. Det er grenser for hvor lavt man kommer med lut holdning.
En høydeskatt har også andre fordeler. Den vil i liten grad føre til uønskede handlinger. Høy inntektsskatt kan for eksempel føre til at folk jobber mindre eller svart. Det slipper man med høydeskatten.
Mange muligheter
Det finnes selvsagt andre muligheter for å gjøre kortvokste lykkeligere i forhold til høye. Enda trangere flyseter er en mulighet. Gratis utdeling av platåsko. Ny byggestandard med 170 centimeter høye dører.
Det er egentlig rart at ikke en eller annen handlekraftig politiker har benyttet sommerstillheten til å komme på banen i denne saken.
De høye er også et takknemlig mål. De har jo vanskelig for å stikke seg vekk i mengden.
(Foto: Scanpix)
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter
Barske karer bæres ned
Foto: Scanpix
Skjønner fjellklatrerne hvor latterlige de virker?
Det ser ut til å gå etter forholdene bra med fjellklatreren Jarle Trå, som måtte reddes etter å ha lagt ut på tur til toppen av Mount Everest alene og uten oksygen.
Det må vi glede oss over, om ikke annet så på vegne av hans venner og pårørende.
Rent rasjonelt mener jeg jo også at folk må ha betydelig frihet til å gjøre dumme og farlige ting. Det er en del av et liberalt samfunn. Noen kjører utfor Niagara-fossen i tønne. En god del overlever til og med. Og noen vil til toppen av Mount Everest uten oksygen.
Kanskje det kan være spennende å prøve uten lue neste gang?
Selvbildet
Likevel klarer jeg ikke å la være å irritere meg over disse dumdristige machoklatrerne. Jeg tror det har noe å gjøre med det selvbildet de later til å ha - og hva dette selvbildet gjør at de forventer av omverdenen.
Kanskje tror klatrerne at omverdenen oppfatter dem som helter som driver med spennende ting. For min del ser jeg på dem som idioter som driver med dumme ting. På samme måte som folk som kjører tønne utfor fosser.
Ikke klarer jeg å se den store prestasjonen i å komme seg ned i live heller - når man blir båret ned av en jakokse. Og det er ikke vestlige klatrekolleger som står for redningsaksjonen. Nei, når det røyner på, betaler man lokale sherpaer for å gå opp i fjellet.
Når de så er på vei vekk fra området, får vi høre klager over at de må stoppe i en «skitten liten landsby» med rotter. Det er heller ikke så veldig barskt å klage over ukomfortabel biltur inn til byen.
- Handlingslammet UD
Men verst blir det når hardhausene jamrer over manglende hjelp fra norske myndigheter.
- På dette tidspunktet forsøkte vi å få hjelp av UD og ambassaden i Beijing, men ble møtt med fullstendig handlingslammelse, sa klatrekollegaen Stein Grønnerøe til Dagbladet. Overfor Bergens Tidende sa han også at den manglende støtten fra norske myndigheter var «meget kritikkverdig».
Hva er det egentlig disse machomennene forventer? At norske myndigheter til enhver tid skal stå parat til å lede redningsaksjoner når - ikke hvis - ekstremturene ender i fiasko?
Jeg innser at klatrerne mener det de driver med bare kan forstås av dem selv. Følelsen av virkelig å leve, høy puls, og alt det der. Omverdenen fatter ikke dette. Greit nok.
Men er det for mye å be om at de i så fall avholder seg fra å klage til den samme, uforstående omverdenen over manglende hjelp?
Oppdateringer:
Passerte liket av tysk klatrer
Trå: - Det er slike ekspedisjoner jeg lever av
Usikker på om han var på toppen
Har ofte for store forventninger til UD
Mener sherpaer fjernet utstyr
Trå: - Ble litt forvirret på grunn av oksygenmangel
Mener sherpaene er de virkelige heltene
Trå: - En flott naturopplevelse
Trå: - Var ikke verdt det
Trå: - Aksepterer at folk kritiserer
Trå hjem på søndag
Fra humorfronten: Kjendiser raser mot Trå
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter
«Feil» vinner av Idol
Foto: Scanpix
Markedet trodde rockeren ville slå pusekatten.
Onsdag var det finale i årets utgave av den amerikanske versjonen av Idol. Vinneren ble den sympatiske, nygifte og kristne, men litt anonyme, Kris Allen, i konkurranse med Adam Lambert (bildet), en sminket rocker som ikke akkurat virker utpreget heterofil (tenk Freddie Mercury).
Avgjørelsen kom etter at over hundre millioner stemmer ble avgitt, noe som er rekordmye.
Den kom overraskende på mange, også på markedsaktørene i det såkalte «prediksjonsmarkedet» Intrade. Dette er et marked hvor man kan kjøpe og selge odds på ulike hendelser. Det er altså ikke en bookmaker, men et marked som setter oddsene.
Finansbloggen Bespoke Investment har oppsummert Intrades Idol-odds i denne grafen (klikk for større versjon). Et høyt tall betyr stor sannsynlighet for å vinne, og som man ser var Lambert hele tiden klar favoritt blant dem som satset penger på Intrade.
Mange akademikere har interessert seg for denne typen markeder, insipirert av ideen om «massenes visdom». Ideen er at ulike uavhengige anslag fra en stor gruppe mennesker i mange tilfeller viser seg å treffe overraskende godt, og gjerne bedre enn eksperters estimater. På Intrade har man også en økonomisk interesse av å tippe riktig resultat, heller enn å uttrykke sin egen preferanse.
Likevel kan man selvsagt bli lurt, for eksempel hvis man selv er lite representantiv for flertallet, spesielt hvis man selv ikke innser dette og dermed ikke korrigerer for det i sine anslag. I ettertid spekuleres det i om det var USA store gruppe av konservative kristne som foretrakk Allen, eller eventuelt slett ikke likte Lambert. Kanskje er disse ikke så ivrige brukere av Intrade, som i bunn og grunn er gambling.
Til gjengjeld ser det ikke ut som ekspertene heller er særlig treffsikre. Idol-gudfar Simon Cowell trodde for eksempel Lambert ville vinne.
Spørsmålene om nytten av massenes visdom vil nok fortsette å bli stilt, og det vil bli mer fokus på når dette har noe for seg og når det ikke har det.
Som forskerne pleier å si: Mer forskning er ønskelig.
Oppdatering:
Tapte han på grunn av homorykter?
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter
Sponheim i større versjon
Faksimile: VG Nett
«Klikk for større versjon»? Men da forsvinner vel litt av poenget i vitsen?
Nei, nå synes jeg Sponheim-hetsen begynner å bli infam.
Eller, nei: Han fortjener det.
Ryanairs gebyrstunt
Foto: Scanpix
Tar ekstragebyr hvis du vil være med flyet.
Ryanair-sjefen Ryan O'Leary (bildet) har bidratt til å revolusjonere prisnivået i flybransjen. All ære for det. At han holder basisprisen nede ved å ta gebyrer for ekstratjenester har jeg heller ingen problemer med så lenge man kan droppe ekstraservicen og unngå gebyrene.
Men nå er gebyrkjøret blitt litt latterlig: Nå tar RyanAir ekstragebyr hvis du flyr.
Bakgrunnen er at RyanAir nå fjerner innsjekkingsskrankene og pålegger alle passasjene å sjekke inn på forhånd via internett. Det tidligere gebyret på 10 euro for å sjekke inn i skranken faller dermed bort.
Men i stedet må alle betale et gebyr på 5 euro for å sjekke inn. Overfor VG bekrefter RyanAir at man ikke kan slippe unna dette gebyret. Det er altså et gebyr for å bli med flyet.
Dette er jo en strålende idé som flere bransjer burde tenke på.
- Først kjøper du bil. Så må du betale nøkkelgebyr for å få tenningsnøkkelen.
- Du betaler for hotellrom. Deretter må du ut med sovegebyr for å bruke sengen.
- På restauranten kjøper du biff. Så kommer bestikkgebyret på toppen.
Kanskje kunne Ryanair også innføre et bittelite ekstragebyr for å betale ekstragebyret? Man kan jo få inn noen euro ekstra, og det er sikkert ingen som merker det.
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter
Country om pengepolitikk
Countrymusikk handler ikke bare om hjerte og smerte.
Onsdag kuttet Norges Bank styringsrenten fra 2 til 1,5 prosent. Renten ble redusert for å unngå at prisveksten blir for lav og eventuelt går over i deflasjon. Men samtidig må dette avveies mot faren for at inflasjonen tar av igjen på et senere tidspunkt.
Dette evige problemet er tema for en ny countrysang av artisten Merle Hazard: Inflation or Deflation.
Her får vi klassiske linjer som:
Inflation or deflation?
Tell me, if you can:
Will we become Zimbabwe?
Or will we be Japan?
Merle Hazard har tidligere gjort seg bemerket med sanger om hedgefond , regnskapsregler i banksektoren samt problemene for meglere med dyre hus i luksusstrøket Hamptons. (I den siste videoen møter han også Arthur Laffer.)
Hvis du stusser på navnet, så er det ganske riktig et pseudonym (Merle Haggard + moral hazard).
I det virkelige liv heter han Jon Shayne, og jobber som fondsforvalter.
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter
Dr. Doom og damene
Faksimile: Gawker
Samfunnsøkonomene er de nye rockestjernene!
Sist høst skrev jeg at samfunnsøkonomer de siste årene har fått en mye høyere profil enn før, blant annet fordi de takler utradisjonelle temaer: Økonom og kul
Jeg skrev da:
Jeg skal ikke akkurat påstå at samfunnsøkonomene er den nye tidens rockestjerner, men profilen er i alle fall betydelig hevet, spesielt i USA.
Kanskje må jeg revurdere dette med rockestjerneimage etter å ha lest om økonomiprofessoren Nouriel Roubini, kjent som Dr. Doom for sitt dystre syn på økonomien.
Både New York Magazine, Gawker og andre kjendismedier har begynt å fotfølge Dr. Doom på hans ferd gjennom New Yorks natteliv.
New York Magazine:
An economist is someone who knows 1,001 sexual positions but doesn't have a girlfriend," Nouriel Roubini quipped last night in his speech at Israeli charity the OR Movement's dinner to honor his work as an economist. But judging by the company kept throughout the night - we never saw him without a drink in hand, and at least two girls on his arm - this was false modesty.
"The recession has been great for me," Roubini, whose nickname of Dr. Doom belies the permanent grin on his face, told us when we caught up with him later, as a line of girls formed to be photographed next to him. "They love my beautiful mind," he confided.
"I am ugly, but they're attracted to the brains. I'm a rock star among geeks, wonks, and nerds."
Roubini er angivelig også kjent for sine storslåtte fester:
So, what makes his parties so great? we asked.
"Fun people and beautiful girls," Roubini said, grinning. "I look for ten girls to one guy." His friend Bill Clinton, he added, is a fan of this ratio.
Deltagere på fester hjemme hos Roubini kan også beundre en vegg dekorert med gipsvulvaer.
I januar deltok Roubini på NHOs årskonferanse og foredrog om verdensøkonomien. Om han også kom med noen partytips til økonomene i NHO er uklart.
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter
Bilsex i alle kanaler
Du stiller opp med navn og bilde i Se og Hør og VG!
Dermed kan vi konstatere at generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, tok feil i følgende spådom til NA24 Propaganda:
Han tror det er mange som allerede vet hvem dette er og at det fort vil gå sport i å få dem i tale.
- Noe jeg er sikker på at de ikke vil.
Men det ville de altså, i alle fall den kvinnelige delen av duoen:
- Det begynte som en spøk, men følelsene tok overhånd. Nå angrer jeg. Det skulle aldri ha skjedd. For det første var det trafikkfarlig, for det andre har jeg såret folk som står meg nær. Det er vondt å tenke på, sier den unge kvinnen til VG Nett.
- Hvis jeg får lov, vil jeg gjerne få frem at jeg beklager det sterkt, særlig overfor familien min, og ikke minst overfor min nye kjæreste. Jeg er redd jeg har mistet ham for godt etter det som skjedde, sier hun.
Det er vel her man skulle sagt noe intellektuelt om mediesamfunnet, om ekshibisjonisme i realityalderen. Eller noe presseetisk om å verne folk mot seg selv? Et eller annet gammelmodig om ungdommens moral? Eller endog noe snusfornuftig om trafikksikkerhet.
Men ord blir så fattige.
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter
En sang for Sylvia Brustad
Sylvia Brustad burde lytte mer til musikk. (Foto: Scanpix)
«The Snake» er en kul og lærerik soulklassiker. Lytt og lær!
I Arbeiderpartiet hadde man tydeligvis glemt Kjell Inge Røkkes forhistorie som Norges råeste raider, med et spor av rasende minoritetsaksjonærer bak seg. I stedet hadde man begynt å hylle sitt eget glansbilde av den sosialdemokratiske industribyggeren.
Det svir nå. Det er knapt noen i verden som tror på Sylvia Brustad når hun sier at striden med Røkke ikke er personlig.
Men alt går bedre med musikk. Næringsministeren kunne for eksempel trøste seg med «The Snake», Al Wilsons kule soulklassiker fra 1968.
Sangen handler om en kvinne som finner en nesten ihjelfrosset slange, tar den hjem og pleier den.
De to siste versene går sånn:
She clutched him to her bosom. «You're so beautiful,» she cried
«But if I hadn't brought you in by now you might have died»
Now she stroked his pretty skin again and kissed and held him tight
But instead of saying, «Thanks,» that snake gave her a viscous bite
«Now I saved you,» cried that woman. «And you bit me even, why?
You know your bite is poisonous and now I'm gonna die»
«Aww shut up, silly woman», said the reptile with a grin
«You knew damn well I was a snake before you brought me in»
Det er ikke så mye mer å si. Du hører sangen her:
Motenazister sliter
Det blir liksom ikke det samme med arabiske eiere. (Foto: Thor Steinar)
Det tyske klesmerket Thor Steinar, som blant annet pryder klærne med norske flagg, er populært blant høyreekstreme i Tyskland.
Men nå er fashionazistene i villrede, for selskapet er blitt solgt til en arabisk investor, det Dubai-baserte selskapet International Brands General Trading.
Nå kan man jo selvsagt påpeke at nynazister og muslimer ofte gjør felles front i sitt hat mot jøder. Det er bare her forskrudde konspirasjonsteorier som Sions vises protokoller blir tatt på alvor.
Men likevel melder tyske medier at tyske høyreekstremister ikke er begeistret for at favorittmerket er blitt arabisk, og ikke lenger germansk eller nordisk nok.
Jaja, vi har alle våre problemer.
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
